Kina i verdensrommet

Det er ikke mye å lure på. Dette århundret tilhører Kina. Levestandarden er snart på nivå med en rekke europeiske og asiatiske land. Selv om kineserne sannsynligvis stjeler teknologi og patenter som ravner sanker glitter, er varene deres ikke lenger bare billige kopier.

Legeringen av rå kapitalisme og det partilederne insisterer på å kalle kommunisme er i praksis et slags komité-diktatur, som på overflaten ser ut til å fungere riktig så bra. Globale konsernledere er fascinert av systemet deres, kanskje mer enn de heier på den vestlige liberalismen. Kina ligger foran i jakten på den forjettede fusjons-teknologien, de produserer langt flere vitenskapelige artikler enn USA, og de satser tungt i verdensrommet. Ett av målene er ikke mindre enn en fullverdig romstasjon om få år. Romsonden Chang'e-4 har nylig sendt verdifull informasjon far baksiden av månen, og stadig vekk skytes tunge satellitter i bane, uten at verden får høre så mye om hensikten. Teknologikjempe

Vi vet at Kina fører an i utrullingen av 5G mobilnett. For å komplementere den avanserte bredbåndskapasiteten skyter de opp 24 satellitter i løpet av året. Når alle er på plass, vil fem eller seks satellitter finnes over ethvert område av kloden. Dermed blir kineserne selvforsynte med nøyaktig posisjonering hvor som helst. Enda mer ambisiøse er byggingen av en romstasjon i lav jordbane. Den blir rundt en femdel så stor som den internasjonale romstasjonen (ISS) og kommer på plass fra 2021 og utover. Deretter lokker bemannede ferder til månen og Mars. At kineserne er stolte av romprogrammet sitt og ser det som ledd i målet om å overgå USA som den ledende økonomiske og for den saks skyld militære verdensmakten, er ganske selvinnlysende. Den markerte nasjonale bevisstheten vi har sett de siste årene, anført av partiledelsen, understøtter dette.

Romfartsprogram

En voksende interesse for teknologi og science fiction forsterker uten tvil iveren etter å utforske verdensrommet. I fjor innbrakte den påkostede rom-action-filmen The Wandering Earth nærmere 700 millioner dollar fra kinesiske kinoer. og mange spår at den er begynnelsen på en storhetstid for sjangeren. Filmen bygger på en novelle av landets ledende science fiction-forfatter, Liu Cixin, som for øvrig har fått oversatt storselgeren The Three Body Problem til norsk (Trelegemeproblemet, Kagge 2019). Boka ble kuriøst nok lest og rost av tidigere president Obama da den kom i engelsk språkdrakt. En bra engelskspråklig oppsummering av romfartsprogrammet til Kina finner du her: https://www.space.com/topics/china-space-program Kommentar? Send på e-post